Gartneriet
Grunnlagt av Sigvald Karlsen
Historie
Gartneriet ble grunnlagt av Sigvald Karlsen, som var utdannet gartner. Han leide først jord fra staten fra midten av 1930 tallet, og drev gardsbruk med husdyrhold og dyrking av grønnsaker og korn. I 1949 bygde han sitt første veksthus, og i 1955 fikk han kjøpt den delen av gården som han hadde begynt å bygge gartneri på.
​
I begynnelsen ble det mest dyrket grønnsaker, men etter hvert som gartneriet vokste ble det mer og mer fokus på blomster. Sammen med sin Kone, Synnøve, bygde de seg opp til å bli av landets ledende innen fresiaproduksjon, men beholdt en variert produksjon med leveranser til egen butikk. Dette var en periode der man hadde lite tilgang på lån, slik at utviklingen måtte skje med hardt arbeid og være basert på egenkapital.
​
I 1981 bestod gartneriet av 5 mål med veksthus og 400 m2 med lager og fyrrom, og var da et av landets større gartnerier.
​
​
Utvikling
Synnøve og Sigvald har 4 barn, men ingen hadde tatt utdannelse med sikte på å drive gartneri. Alle hadde tilbud om å overta, men det tok sin tid. Den som hadde jobbet mest i gartneriet var yngstemann Jørgen, og det endte med at han avbrøt sine fysikkstudier på NTNU midt i hovedoppgaven og kjøpte gartneriet av sine foreldre og overtok pr. 1/1 1982 gartneriet som et personlig eid selskap, og flyttet inn på gartneriet den sommeren sammen med sin kone Marion og deres 2 år gamle datter Sunniva. Senere ble det 3 barn til, Cecilie (1983) Sigvald (1984) og Einar (1990)
Jørgen har ikke gartnerfaglig bakgrunn, men hadde noen brukbare ideer om hvordan man kunne møte framtidige utfordringer. Allerede sommeren før han overtok hadde han jobbet på gartneriet for å isolere glasshusene med et lag plast. Han ville ikke investere i betydelig oppgradering, fordi han mente at de enkeltstående husene på 6x50 meter var gammeldagse og burde saneres så fort man fikk råd til å investere i blokkhus. Også husene på 12x50 meter syntes upraktiske.
I 1983 ble det installert 2 trafoer på området, slik at gartneriet kunne gå over fra olje til spillkraft for fyring. Dette ga også infrastruktur for den kraften som trengtes for å dyrke mer intensivt året rundt med vekstlys. Fresia var hovedkulturen, og i løpet av et par år ble alle andre kulturer unntatt liljer kuttet ut. Liljene derimot, ble i løpet av få år gartneriets hovedprodukt.
​
I 1985, etter 3 år med underskudd på driften grunnet omlegging, begynte endelig bunnlinjen å vise sorte tall. Dette var i en periode med frislipp av kreditt, og plutselig ble det mulig å finansiere et større prosjekt, selv om egenkapitalen var begrenset. Dermed var det duket for et nytt veksthus på 125m x 90m = 11,25 mål. Sidehøyde på 4 meter var nesten uhørt mye på den tiden, men skulle vise seg å bli avgjørende for levetiden på anlegget. En van Vliet klimacomputer ble installert, og det var virkelig state of the art på den tiden. Jordet på sørsiden av de gamle veksthusene ble planert, og noen 6 meter brede hus ble revet for å gi plass till en 1150 m2 stålhall som fungerte som arbeidrom og bindeledd mellom gammelt og nytt anlegg. Sammen med noen plasthus som hadde blitt bygd, var gartneriet nå på 15 mål helårshus og 5 mål plastikkhus for sommerproduksjon.
Utover 80-tallet gikk det egentlig bra, men investeringen i det nye anlegget tvang med seg stadig flere investeringer, slik at gjelden ble stor. Normalt ville ikke dette gitt problemer, for driften gikk bra. Men renten gikk opp og opp, og var 18% i flere år helt fram til 1992. Med stor gjeld gjorde det at gartneriet så vidt hadde overskudd i denne perioden.
​
Fra 1986 dyrket vi både krysantemum og nellik på gartneriet. Nelliken forsvant igjen i 1991, og krysantemum i 2019. I 1987 introduserte vi tulipaner. Dette ble vellykket, og vi økte produksjonen jevnt og trutt frem til midten av 90-tallet. Da hadde vi ikke mer lagerkapasitet, og vi klarte ikke å følge opp kundenes økende behov. Liljer var det store helårproduktet på fra 1985 og til 1997, derfra ble liljer redusert til fordel for tulipaner.
​
1/1 1990 ble gartneriet omorganisert som aksjeselskap, med Jørgen Karlsen som eneste aksjeeier.
I 1997 bygget vi om hele anlegget til en tulipanfabrikk. Flere av de gamle husene ble revet, og en ny hall på vel 3000 m2 ble plassert inntil det store veksthuset. Det siste innen teknologi fra Holland for tulipandyrking ble tatt i bruk i alle ledd. Som første gartneri i Norge avskaffet vi all løfting av tunge tulipankasser. Logistikksenteret i gartneriet er en datastyrt maskin som håndterer kassene både etter planting, ved plassering på dyrkingsbord, og ved tømming ble. Veksthuset ble ombygd med rullebaner og containerbord for dyrking i kasser.
​
Fra 5 millioner tulipaner i 1997 økte vi på noen få år til over 20 millioner i løpet av vintersesongen. Produksjon av liljer ble begrenset til sommerhalvåret. Alle gamle veksthus ble sanert. I 2006 hadde vi for liten kapasitetet, og bygget på ytterligere 3 mål veksthus, derav 2 mål med dyrking i 3 etasjer. Antall dyrkingsbord økte med 50% til en kapasitet på 30 millioner tulipaner.
​
Dette fulgt opp med enda en stålhall 1,5 mål for roting av tulipaner, samt et nytt biovarmeanlegg.
​
Noen år senere ble hele logistikken i gartneriet lagt om, med helautomatisk bordrotasjon. Nå kommer bordene med blomster til pakkelinjene, mens vi før måtte gå inn i avdelingene og høste blomstene. Alt sammen styres av et PC-basert program. Nye bord kjøres fra plantehallen og helt bakerst i drivhuset, og så går bordene sikk-sakk framover mot høstestasjonene og vannes automatisk hver gang de passerer en vanningsstasjon.
​I dag har vi også 3 Furora automatiske pakkemaskiner for tulipaner, og en pakkehall tilpasset disse.
​
Vi startet med dyrking av tulipaner på vann for mange år siden, men har fornyet hele teknologien med en investering i 110 000 nye plante-kasser for dyrking av tulipaner på vann. Det vil si omtrent 60 fulle billass med kasser. Dette var en stor omlegging, som fikk ned svinnet i produksjonen betraktelig. Pr i dag dyrker vi nesten ikke tulipaner annet enn som vann-kultur.
​
Vi har de senere årene lagt inn en del LED-belysning. Hele tiden er vi på jakt etter tiltak for bedre blomsterkvalitet og økt produktivitet.
